I norsktimen før vinterferien så vi filmen “mitt liv som hund”. Filmen ble laget i 1985 og er basert på novellen til Reidar Jönsson, selve filmen ble regisert av Lasse Hallström. Når fimen kom ut mottok den mye bra kritikk, både av media og publikum, men ikke bare i Skandinavia, men over hele verden og spesielt i USA. Filmen vant en Golden Globe for beste utenlandske film, den var også nominert til to oscarer for beste manus og beste regisør, men vant ingen. Tema i filmen vil jeg tro er motgang og samhold. Gjennom hele filmen er det mye motgang som oppstår for hovedpersonen og han takler det ofte med å være sammen med venner og familie.
Filmen handler om den unge svenske gutten Ingmar, Ingmar bor sammen med broren og moren sin, faren hans jobber på en bananbåt ved ekvator. Moren til Ingmar har turberkulose, pågrunn av morens sykdom har hun ikke tid til å ta seg av Ingmar og broren. Derfor må de som regel klare seg selv, noe som fører til at de gjør mye dumme ting, men som skjeldent får konsekvenser. påfølgende av at moren har lite krefter, må Ingmar og broren flytte bort en sommer, slik at moren kan få samlet seg, å få tilbake kreftene sine. Derfor flytter Ingmar til sin onkel på Smålånd, her trives han godt og får mange nye venner, blant annet guttejenta Saga. Etter et opphold på småland, får Ingmar lov til å reise hjem, uviten om hva som venter han. Hjemme blir moren bare sykere og sykere og blir til slutt lagt inn på sykehus, hvor hun etter en stund dør. Etter morens død blir Ingmar og broren skilt, Ingmar drar tilbake til Småland, hvor han får bo hos onkelen sin. Her begynner Ingmar å slå seg til ro, men har mye tanker etter morens død. Men tilslutt ordner det seg for han, og han får et fint liv sammen med familien og vennene sine.
Filmen forgår kronologisk rekkefølge uten tilbakeblikk eller frampek, det er heller ingen parallelle handlinger. Under hele filmen foregår det ingen spesiell filming som man legger noe særlig merke til, det hele foregår egentlig ganske naturlig, nesten som om man er der å opplever hvert sekund. Det kanskje mest gjennomgående i filmen er Ingmars sammenligning med den russiske hunden Laika, som i 1957 ble det første dyret til å gå i bane rundt gjorden. Denne sammenligningen har kanskje noe med alle de utfordringen og forventningene som var rettet mot Laika, også at det kanskje er slik Ingmar føler at livet er derav titelen “ mitt liv som hund”
Miljøet er som regel ganske bra og positivt, men er til de tider også negativt ofte i sammenheng med at personene er triste, har gjennomgått noe tøft der og da. De fleste personene er også veldig statiske, untatt Ingmar og Saga som i motsetning til de andre forandre seg i løpet av filmen. Det har vel kanskje noe å gjøre med de opplevelsene og erfaringe de bygger seg opp gjennom filmen. Ingmar og Saga har også et spesielt forhold til hverandre, Saga er veldig opptatt av Ingmar kanskje til og med besatt, men Ingmar gjengjelder ikke disse følelsene, kanskje pågrunn av at Saga er en guttejente. Ellers har Ingmar et ganske fint forhold til de andre personene på Småland. Men hjemme i Stockholm er det annerledes, det er ikke bare stemningen som blir mer dyster, men også er det en slags kjølig front mellom Ingmar, broren og moren. Virker til tider som om de ikke vil ha noe med hverandre å gjøre i det hele tatt.
Handlinge foregår i Sverige nærmere bestemt Stockhol og Småland, settingen er satt til å være ganske gammel , jeg vil tippe 50, kanskje 60-tallet. Gjennom filmen er det også et sosialt miljjø som går igjen, nemlig arbeidermiljøet. Moren til Ingmar kan ikke jobbe, og de er derfor ikke så velig rike, mens onkelen hans på Småland jobber på en glassfabrikk. Men det virker likevel ikke som om noen av de lider noen nød.
Jeg tror at at det filmen har flere budskap, men det er et som jeg mener er spesielt viktig og framhever seg. Nemlig det at uansett hvor langt nede man er og hvorfæt man har det, så kan man vri det til å blir bra, for som regel så ordner det seg for de alle fleste til slutt.
jeg synes filmen var faktisk ganske bra, den hadde mye vi dagens samfunn kan lære av, samtidig som den hadde en humoristisk tone.
