Lyrikk

Lyrikk er en av de tre skjønnlittærer sjangerene, ved siden av drama og epikk. innenfor lyrikk fines det også flere forskjellige sjangere, en av dem er joik, detter er kansje ikke akkurat den mest brukte sjangeren. Selve ordet lyrikk kommer fra det greske ordet "lyra" som er et musikkinstrument, dette har nok noe å gjøre med at di  Det å skrive lyrikk eller dikt har ofte noe med følelser å gjøre, man prøver som regel å få ut noe som sitter dypt inne i en, med få ord og språkelig bilde.

Jeg må vel rett og slett bare innrømme at jeg ikke er den personen som leser mest lyrikk, men innemellom så kan man jo finne noe man virkelig liker. Da kan man jo bli sittende og lese det om og om igjen å fundere på hva det egentlig betyr, hva dikteren prøvde å få fram i diktet sitt. Jeg fante dette diktet, som jeg likte veldig godt.

Min kjennskap til lyrikk er heller ikke overvelvende, men det henner at jeg finner et dikt i ny og ne som kan være interessant. Men min generelle kjennskap til lyrikk og hvordan det bygges opp er veldig liten, men jeg såpass at jeg kunne nok ha skrevet et selv. Men hvor bra det ville blitt er et annet spørsmål. Diktet jeg har plukket fant jeg her, og fanget min oppmerksomhet.

Ditt sinn monne flyve

så vide omkring.

Det er som du glemmer

de nære ting.

Det er som du aldri en time har fred,

du lengter bestandig et annet sted

 

Du syns dine dager 

er usle og grå.

Hva er det du søker?

Hva venter du på?

Når aldri du unner deg rast eller ro,

kan ingenting vokse og intet gro.

 

Gå inn i din stue,

hvor liten den er,

så rommer den noe

ditt hjerte har kjær.

På ropet i skogen skal ingen få svar.

Finn vegen tilbake til det du har.

 

Den lykken du søker

bak blånende fjell,

kan hende du alltid

har eiet den selv.

Du skal ikke jage i hvileløs ring,                                                                             

men lære deg elske de nære ting.  

Diktet er skrevet av Arne Paasche Aasen og heter "De nære ting". Aasen ble født den 18.juni 1901 og døde den 1.november 1971.Han var en person som var aktiv i Oslos arbeider miljø, han var også et aktivt medlem av Arbeiderpartiet. Han skrev også en del dikt og innlegg i aviser under andre verdenskrig, men da under pseudonymet Dorian Red.diktet sier veldig mye 

Jeg mener at diktet handler om lykke og vi mennesker som jager den. At vi ofte glemmer de vi har rundt oss og det vi allerede har. At vi vi glemmer de nærmeste mens i den evige jakten på noe bedere, kanskje til og med noe som er helt uoppnålig. Og at vi faktisk også kan glemme å ta vare på oss selv. Når jeg tenker på lykke så tenker jeg på frihet, det å kunne gjøre det jeg vil. Men hva vil frihet egentlig si?

Digital fortelling

Like før jul fikk vi i oppgave å lage en digital fortelling. Oppgaven går ut på å bruke et program som heter photostory til å sette sammen bilder til en bildeserie med lyd, som omhandler et spesielt tema. Jeg ble veldig begeistret med en gang jeg hørte at vi skulle jobbe på denne måten, det er en spennende og ganske nytenkende måte å jobbe på innenfor skolen. I oppgaven kunne vi velge mellom en rekke temaer, møte mellom kulturer, kontroll, materialisme OSV. Gruppen min (Eirik, Olve og meg) valgte tema materialisme, vi ville prøve å fremstille tema på en litt annen  måte en det vanligvis blir gjort.

Jeg og Olve startet med oppgaven mens Eirik dro på ferie til Dubai. Vi bestemte oss for at oppgaven skulle omhandle en munk og en person som var født rik, så skulle vi følge dem gjennom livet og se hva de oppnådde og fikk utrettet. Vi ville at klassen skulle se selv hvem som fikk gjort mest for sine med mennesker. Vi kalte historien for " munken og milliardæren". Hele prosjektet gikk veldig smertefritt. Vi jobbet Regelmessig og fikk skrevet ferdig manuset gankse tidlig, så vi startet med å finne bilder og spille inn teksten i photostory. Underveis fikk vi et lite kommunikasjons problem i og med at jeg var uten internett en liten periode, men det løste seg greit etter litt om og men. De fleste av fortellingene i klassen var veldig bra, men noen var kanskje litt kjedelige, så skjedde det kanskje ikke så mye i dem. Men det var bra at det var mye forskjellig og det var morsomt å se hvordan de andre hadde løst sine oppgaver.Jeg må si at det å jobbe på denne måten er veldig morsomt og gjør at vi må bruke kreativiteten vår enda mer. Jeg håper at vi kan fortsette å jobbe på denne måten, det er alltid fint med litt variasjon i de forskjellige fagene.

Jungelboken

Endelig har vi vært og sett Jungelboken, etter noen ukers utsettelse pga sykdom blant skuespillerne. Før vi var og så selve forestillingen var vi på workshop med Adil, som spiller Mowgli. Her fikk vi høre litt om bakgrunnen hans, og grunnen til at han startet å danse. Før vi selv fikk være med å danse en av dansene som er i forestillingen. Hele dette opplegget var veldig fint, og ga meg et innsyn i hvor vanskelig og krevende det egentlig er å være skuespiller på et teater.

Selve forestillingen var veldig bra! Jeg hadde gledet meg til å se den og hadde bygd opp en del forventninger. Men forestillingen overgikk de fleste av forventningene mine. Selve konseptet med å modernisere jungelboken var ganske kult, denne nyskapende versjonen henter kanskje frem litt ting som skjer i hverdagen. Hvordan det er å være medlem av en ”gjeng”, hvilke forventninger forskjellige personer har til deg og hvor vanskelig det faktisk kan være å oppfylle de.

Selve kulissene og rekvisittene var veldig realistiske, det må være lagt ned utrolig mange time bak denne forestillingen. Og det skjønner du når du ser den. Det å være på teater er en helt annen opplevelse en det å sitte i en kino sal, det virker så veldig mye mer virkelighets nært. Det er også så ufattelig mange ting som kan gå galt, men det gjorde det heldigvis ikke. Jeg anbefaler på det sterkeste å gå se denne forestillingen, i stedet for å gå på kino, dette er en helt annen opplevelse.  

Bildet er hentet fra: http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00060/adil_jungelboken_60679c.jpg

 

Boktips

Jeg er ikke akkurat den personen som leser mest bøker, grunnen til dette er vel at jeg er veldig kresen person når det kommer til dette med bøker. Men i løpet av livet har jeg lest noen bøker, og en bok som virkelig fanget meg var Da Vinci Koden som er skrevet av den amerikanske forfatteren Dan Brown. Når jeg startet å lese denne boken så klarte jeg rett og slett bare ikke å legge den i fra meg.

Boken handler om den amerikanske kunsthistorikeren og ikongrafen Robert Langdon, Langdon er i Paris for å holde et foredrag om ikoner da han blir tilkalt av det franske politiet for å hjelpe dem med etterforskningen av drapet på Jacques Sauniere, som er kurator på det berømte Louvre museet i Paris. Robert Langdon hadde også tidligere denne dagen en avtale Sauniere, men han dukket aldri opp. På åstedet har Sauniere lagt igjen en rekke krypterte meldinger og ledetråder.

På åstedet møter Langdon kryptografen Sophie Neveu, som også er barnebarnet til Sauniere. Sophie jobber for det franske politiet, og avslører til Langdon at han er hovedmistenkt i saken. Sammen flykter de fra det franske politiet for å prøve å løse drapet på Sauniere, i løpet av etterforskningen finner de ut av en rekke hemmeligheter, som er tilknyttet den myteomspunnede Sion ordenen og den katolske organisasjonen Opus Dei. Etter hvert finner de ut at Saunieres ledetråder ikke var tilknyttet morderen, men hint for å finne den hellige gral.

Gjennom hele boken kommer det nye avsløringer som gjør at du rett og slett i klarer å legge fra deg boken. Det er en slags konstant spenning, og flere konspirasjonsteorier blir brakt frem i lyset. Mange av disse teoriene kan virke litt usannsynlige, men får deg likevel til å tenke på hva som faktisk foregår rundt i verden som vi ikke vet om. Vis du skal lese en bok i juleferien er dette mitt beste boktips til deg. 

Bildet er hentet fra: http://windsockweb.com/photos/DaVinci.jpg