Du skal høre mye rart før øra detter av!

Dette har du kanskje hørt i Dagbladets reklame? Uansett, reklame kommer fra det latinske ordet reclamare som betyr å rope igjen og igjen. Reklame brukes til å vise fram sin bedrift eller produkt, det vises på TV, i aviser og gatelangs som store oppslagsverk på bygninger og buss stasjoner. I dag er reklame og mediepublisitet noe av det viktigste for å kunne markedsføre et produkt og en bedrift, har man en bra reklame vil det i de fleste tilfeller være med på øke salget av varen eller tjenesten som det reklameres for. 

I reklame brukes det mange virkemidler for at du som seer og forbruker skal huske akkurat den reklamen. Noe som brukes er allusjoner, det vil si at man henviser til en tekst eller en uttalelse, som man regner med at seeren har hørt om.  Det er også mye ironi og retorikk. Men i dagens samfunn med TV og internett er de ikke bare viktig med hva man sier, det man faktisk ser spiller også en veldig stor rolle.

Denne reklamen er laget for dagbladet som er en av de aller største avisprodusentene i Norge. Hensikten med reklamen er jo selvfølgelig å fange din  oppmerksomhet, slik at neste gang du skal kjøpe en avis, så kjøper du dagbladet. Reklamefilmen spiller på ordspill og kjente uttrykk. Det at reklamen spiller på noe som er kjent og sikkert ganske kjært for mange, gjør at denne reklamen setter  spor hos de aller fleste. Jeg husker etter at denne reklamene hadde gått på TV et par uker så gikk veldig mange på skolen og siterte uttrykkene, noe som er tegn på at reklamen har satt sine spor. Og da har jo dagbladet så å si fullført sin jobb ved at de har fått din oppmerksomhet. 

Max Manus

12.mars var mange av klassene fra 1 klasse på Sandvika VGS, på Sandvika kino og så Max Manus. Dette var tredje gangen jeg var å så filmen, så det var ikke noe jeg gledet meg så veldig til, men det så jeg gledet meg til var å få møte regissørene etter filmen. 

Filmen i seg selv er kjempe bra, og den var noe dårlige tredje gangen en den første. Max Manus vil jeg si at er en av de beste norske filmene som er utgitt på flere år, dette har nok også noe med at hele filmen er basert på sanne hendelser og omhandler et sårt kapittel i Norges historie. Grunnen til at jeg også likte filmen veldig godt er fordi jeg er veldig interessert i andre verdenskrig. Derfor synes jeg det er veldig bra at det har kommet en så stor film om hvordan det var i Oslo og Norge under den tyske okkupasjonen. Jeg mener også at det er veldig bra å vise filmen til barn og ungdom i dag, fordi den viser helt andre verdier og holdninger en de vi har i dag, noe som vi aller fleste kan lære av.

Det var også veldig morsomt og få møte regissøren bak filmen Espen Sandberg og Joachim Rønning. Jeg hadde lest ganske mye om all den kompliserte dataredigeringen, men det var enda morsommere å høre det fra dem og faktisk få se klipp av hvordan det foregikk. Vi fikk også vite at Max Manus er en av de dyreste norske filmene noensinne, med et budsjett på 50 millioner kroner, det er ikke akkurat noe Hollywood budsjett, men det viser jo også hvilken storsatsing denne filmen har vært.   

Mine filmvaner

Jeg ser nok mer på film en de aller fleste, det har nok noe med at store deler av familien min er genuint interessert i både film og musikk. Når jeg ser på film er som regel veldig lite planlagt, jeg ser rett og slett på film når jeg føler for det. Enten finner jeg en hjemme i hylla som jeg sikkert har sett hundre ganger før, eller så drar jeg og kjøper en ny, det hender også en sjelden gang at jeg drar på kino. Og da kan det variere i stort sett alle sjangere, eller nesten, ser ikke så veldig mye på romantiske filmer. Dette er jo veldig avhengig av hvilket humør jeg er i, noen ganger har man lyst til å se en film hvor man rett og slett ikke trenger å tenke, man kan bare lene seg tilbake og nyte filmen. Og andre ganger har man kanskje lyst til å se en film hvor man må følge med skikkelig og det er mye som skjer.

Jeg er veldig glad i filmer som er laget på 80 og 90-tallet, da slipper jeg også det problemet med å vente til de kommer på DVD. Men jeg ser jo selvfølgelig på nye filmer også, men i dag er det veldig lenge imellom gode filmer, vis man har flaks så kommer det kanskje 3-4 skikkelige gode filmer i løpet av et år. Derfor er jeg en stor tilhenger av de litt eldre filmene som, Pulp Fiction, Full Metal Jacket, OSV.  Noe annet jeg også er veldig glad i når det kommer til film er film serier eller trilogier som Gudfaren og Band of Brothers. Filmserier er genialt og ha med seg når man skal på hytta i ferien eller om man bare har lyst til å ligge hjemme å slappe av hele helgen.

Mine topp 10 filmer:

1.     1. Pulp Fiction

2.     2. Full Metal Jacket

3.     3. The Shining

4.     4. Band of Brothers (filmserie)

5.     5. Der Untergang

6.     6. Sin City

7.     7. Mafiabrødre

8.     8. Borat

9.     9. Da Vinci Koden

10.  10. James Bond – Goldeneye

Grunnen til at jeg liker disse filmene så godt er at de klarer å fange deg i løpet av de første minuttene, og de klarer å holde deg interessert og fokusert om filmen så lenge de varer. Og når filmen er ferdig så har du bare lyst til å sette den på en gang til.   

 Til slutt et lite klipp, av en veldig kjent scene fra filmen The Shining. (Må sees med lyd!)

 

Vinterland

I dag så vi filmen vinterland i norsken, filmen ble vist på kino fra 19.januar 2007, hvor den var et av hovedinnslagene på Tromsø filmfestival. Filmen handler om hovedpersonene Renas. Renas har flyttet fra Kurdistan til Målselv i indre Troms. Han gifter seg med Fermesk som kommer fra Nord-Irak, uten noen gang å ha møtt hverandre. Etter et år kommer Fermesk til Norge, hvor hun viser seg og ikke være helt slik som Renas hadde sett på bildene. Fermesk flytter inn hos Rena, hvor stemningen er utrolig dårlig. De snakker knapt med hverandre og krangler støtt.

Filmen har en ganske alvorlig undertone, og setter lys på de store kulturforskjellene mellom Norge og Midt-Østen. Som hvordan vi tar til oss nye personer og hvor sosiale vi er, dette vises på flere forskjellige måter og som regel med humor. Noe som egentlig gjør filmen ganske morsom. Hovedpoenget med filmen er nok å sette lys på integrering og de forskjellige kulturene som lever og kommer til flerkulturelle Norge. Det virker også som om de vil vise mange av de utfordringene et par kan stå ovenfor, spesielt når de ikke bor i hjemmlandet sitt.

Jeg mener filmen er absolutt vært å se, ikke bare for underholdningen sin skyld. Men jeg mener den har en viss verdi når det gjelder kunnskap om det å komme til et nytt land OSV.