tirsdag 24. februar 2009

Mitt liv som hund


I norsktimen før vinterferien så vi filmen “mitt liv som hund”. Filmen ble laget i 1985 og er basert på novellen til Reidar Jönsson, selve filmen ble regisert av Lasse Hallström. Når fimen kom ut mottok den mye bra kritikk, både av media og publikum, men ikke bare i Skandinavia, men over hele verden og spesielt i USA. Filmen vant en Golden Globe for beste utenlandske film, den var også nominert til to oscarer for beste manus og beste regisør, men vant ingen. Tema i filmen vil jeg tro er motgang og samhold. Gjennom hele filmen er det mye motgang som oppstår for hovedpersonen og han takler det ofte med å være sammen med venner og familie.


Filmen handler om den unge svenske gutten Ingmar, Ingmar bor sammen med broren og moren sin, faren hans jobber på en bananbåt ved ekvator. Moren til Ingmar har turberkulose, pågrunn av morens sykdom har hun ikke tid til å ta seg av Ingmar og broren. Derfor må de som regel klare seg selv, noe som fører til at de gjør mye dumme ting, men som skjeldent får konsekvenser. påfølgende av at moren har lite krefter, må Ingmar og broren flytte bort en sommer, slik at moren kan få samlet seg, å få tilbake kreftene sine. Derfor flytter Ingmar til sin onkel på Smålånd, her trives han godt og får mange nye venner, blant annet guttejenta Saga. Etter et opphold på småland, får Ingmar lov til å reise hjem, uviten om hva som venter han. Hjemme blir moren bare sykere og sykere og blir til slutt lagt inn på sykehus, hvor hun etter en stund dør. Etter morens død blir Ingmar og broren skilt, Ingmar drar tilbake til Småland, hvor han får bo hos onkelen sin. Her begynner Ingmar å slå seg til ro, men har mye tanker etter morens død. Men tilslutt ordner det seg for han, og han får et fint liv sammen med familien og vennene sine. 


Filmen forgår kronologisk rekkefølge uten tilbakeblikk eller frampek, det er heller ingen  parallelle handlinger. Under hele filmen foregår det ingen spesiell filming som man legger noe særlig merke til, det hele foregår egentlig ganske naturlig, nesten som om man er der å opplever hvert sekund. Det kanskje mest gjennomgående i filmen er Ingmars sammenligning med den russiske hunden Laika, som i 1957 ble det første dyret til å gå i bane rundt gjorden. Denne sammenligningen har kanskje noe med alle de utfordringen og forventningene som var rettet mot Laika, også at det kanskje er slik Ingmar føler at livet er derav titelen “ mitt liv som hund”


Miljøet er som regel ganske bra og positivt, men er til de tider også negativt ofte i sammenheng med at personene er triste, har gjennomgått noe tøft der og da. De fleste personene er også veldig statiske, untatt Ingmar og Saga som i motsetning til de andre forandre seg i løpet av filmen. Det har vel kanskje noe å gjøre med de opplevelsene og erfaringe de bygger seg opp gjennom filmen. Ingmar og Saga har også et spesielt forhold til hverandre, Saga er veldig opptatt av Ingmar kanskje til og med besatt, men Ingmar gjengjelder ikke disse følelsene, kanskje pågrunn av at Saga er en guttejente. Ellers har Ingmar et ganske fint forhold til de andre personene på Småland. Men hjemme i Stockholm er det annerledes, det er ikke bare stemningen som blir mer dyster, men også er det en slags kjølig front mellom Ingmar, broren og moren. Virker til tider som om de ikke vil ha noe med hverandre å gjøre i det hele tatt. 


Handlinge foregår i Sverige nærmere bestemt Stockhol og Småland, settingen er satt til å være ganske gammel , jeg vil tippe 50, kanskje 60-tallet. Gjennom filmen er det også et sosialt miljjø som går igjen, nemlig arbeidermiljøet. Moren til Ingmar kan ikke jobbe, og de er derfor ikke så velig rike, mens onkelen hans på Småland jobber på en glassfabrikk. Men det virker likevel ikke som om noen av de lider noen nød. 


Jeg tror at at det filmen har flere budskap, men det er et som jeg mener er spesielt viktig og framhever seg. Nemlig det at uansett hvor langt nede man er og hvorfæt man har det, så kan man vri det til å blir bra, for som regel så ordner det seg for de alle fleste til slutt. 

jeg synes filmen var faktisk ganske bra, den hadde mye vi dagens samfunn kan lære av, samtidig som den hadde en humoristisk tone. 


onsdag 11. februar 2009

tirsdag 3. februar 2009

Min favorittsang


Jeg har valgt å analysere min favorittsang "All along the watchtower"av Jimi Hendrix. Jeg liker sangen spesielt godt pågrunn av at sangen er  gammel rock og veldig annerledes i forhold til hvordan musikken lages i dag, den var forsovet det på sin tid og. Og selvfølgelig pågrunn av de mange gitarsoloene og Jimi Hendrix litt spesielle stemme. Sangen får meg også alltid i godt humør, uansett!

Jimi Hendrix ble født i Seattle, Washington i 1942. Faren hans var soldat i U.S Army og var på det tidspunktet  i krig og så ikke sønnen sin før i 1945. Jimi og hans bror Johnny vokste opp hos en venn av moren dems. I 1966 dro Jimi til England for å skrive sin første platekontrakt og dannet bandet "The Jimi Hendrix Experience" sammen med Noel Redding og Mitch Mitchell. Bandet ble en øyeblikkelig suksse i Storbritania, Og etter et par år ble det også en suksse i USA. Jimi var motstander av Vietnamkrigen, og bandet ble et symbol på fred. Jimi skrev også mesteparten av sangene sine i en høy hasj eller heroin rus, og var kjent for å være konstant høy. The Jimi Hendrix Experience ble opplåst i 1969 og Jimi Hendrix døde den 18.september 1970. 

All Along the Watchtower av Jimi Hendrix

There must be some kind of way out of here
Said the joker to the thief
Theres too much confusion
I cant get no relief
Businessman they drink my wine
Plow men dig my earth
None will level on the line
Nobody of it is worth
Hey hey

No reason to get excited
The thief he kindly spoke
There are many here among us
Who feel that life is but a joke but uh
But you and I weve been through that
And this is not our fate
So let us not talk falsely now
The hours getting late
Hey

Hey

All along the watchtower
Princes kept the view
While all the women came and went
Bare-foot servants to, but huh
Outside in the cold distance
A wild cat did growl
Two riders were approachin
And the wind began to howl
Hey
Oh
All along the watchtower
Hear you sing around the watch
Gotta beware gotta beware I will
Yeah
Ooh baby
All along the watchtower


Du kan høre sangen her

Sangen handler om en en amerikansk soldats liv i Vietnam og all urettferdigheten som pågår der og lengselen dems hjem. Selv om meningen bak sangen egentlig er ganske dyster så høres sangen veldig glad og livlig ut. Hele teskten gir uttrykk for Jimis holdninger til Vietnamkrigen som også ble delt med flere millioner amerikanske hippier. Hele teksten er veldig samfunnskritisk akkurat som de aller fleste teksten hans. Han kritiserer Amerikas behandling av soldater under krigen og at den amerikanske hæren etterhvert startet med tvagsrekrutering av soldtater. Teksten kan nesten sammenlignes med Bruce Springsteens , born in the USA. Bortsett fra at de to har et litt forskjellig syn på krig. Teksten henger også veldig godt sammen med musikken og det rimer godt, som sagt så føler du deg veldig livlig når du hører sangen, ihvertfall jeg!

tirsdag 27. januar 2009

Lyrikk



Lyrikk er en av de tre skjønnlittærer sjangerene, ved siden av drama og epikk. innenfor lyrikk fines det også flere forskjellige sjangere, en av dem er joik, detter er kansje ikke akkurat den mest brukte sjangeren. Selve ordet lyrikk kommer fra det greske ordet "lyra" som er et musikkinstrument, dette har nok noe å gjøre med at di  Det å skrive lyrikk eller dikt har ofte noe med følelser å gjøre, man prøver som regel å få ut noe som sitter dypt inne i en, med få ord og språkelig bilde.


Jeg må vel rett og slett bare innrømme at jeg ikke er den personen som leser mest lyrikk, men innemellom så kan man jo finne noe man virkelig liker. Da kan man jo bli sittende og lese det om og om igjen å fundere på hva det egentlig betyr, hva dikteren prøvde å få fram i diktet sitt. Jeg fante dette diktet, som jeg likte veldig godt.


Min kjennskap til lyrikk er heller ikke overvelvende, men det henner at jeg finner et dikt i ny og ne som kan være interessant. Men min generelle kjennskap til lyrikk og hvordan det bygges opp er veldig liten, men jeg såpass at jeg kunne nok ha skrevet et selv. Men hvor bra det ville blitt er et annet spørsmål. Diktet jeg har plukket fant jeg her, og fanget min oppmerksomhet.


Ditt sinn monne flyve

så vide omkring.

Det er som du glemmer

de nære ting.

Det er som du aldri en time har fred,

du lengter bestandig et annet sted

 

Du syns dine dager 

er usle og grå.

Hva er det du søker?

Hva venter du på?

Når aldri du unner deg rast eller ro,

kan ingenting vokse og intet gro.

 

Gå inn i din stue,

hvor liten den er,

så rommer den noe

ditt hjerte har kjær.

På ropet i skogen skal ingen få svar.

Finn vegen tilbake til det du har.

 

Den lykken du søker

bak blånende fjell,

kan hende du alltid

har eiet den selv.

Du skal ikke jage i hvileløs ring,                                                                             

men lære deg elske de nære ting.  


Diktet er skrevet av Arne Paasche Aasen og heter "De nære ting". Aasen ble født den 18.juni 1901 og døde den 1.november 1971.Han var en person som var aktiv i Oslos arbeider miljø, han var også et aktivt medlem av Arbeiderpartiet. Han skrev også en del dikt og innlegg i aviser under andre verdenskrig, men da under pseudonymet Dorian Red.diktet sier veldig mye 

Jeg mener at diktet handler om lykke og vi mennesker som jager den. At vi ofte glemmer de vi har rundt oss og det vi allerede har. At vi vi glemmer de nærmeste mens i den evige jakten på noe bedere, kanskje til og med noe som er helt uoppnålig. Og at vi faktisk også kan glemme å ta vare på oss selv. Når jeg tenker på lykke så tenker jeg på frihet, det å kunne gjøre det jeg vil. Men hva vil frihet egentlig si?


søndag 25. januar 2009

Digital fortelling



Like før jul fikk vi i oppgave å lage en digital fortelling. Oppgaven går ut på å bruke et program som heter photostory til å sette sammen bilder til en bildeserie med lyd, som omhandler et spesielt tema. Jeg ble veldig begeistret med en gang jeg hørte at vi skulle jobbe på denne måten, det er en spennende og ganske nytenkende måte å jobbe på innenfor skolen. I oppgaven kunne vi velge mellom en rekke temaer, møte mellom kulturer, kontroll, materialisme OSV. Gruppen min (Eirik, Olve og meg) valgte tema materialisme, vi ville prøve å fremstille tema på en litt annen  måte en det vanligvis blir gjort.


Jeg og Olve startet med oppgaven mens Eirik dro på ferie til Dubai. Vi bestemte oss for at oppgaven skulle omhandle en munk og en person som var født rik, så skulle vi følge dem gjennom livet og se hva de oppnådde og fikk utrettet. Vi ville at klassen skulle se selv hvem som fikk gjort mest for sine med mennesker. Vi kalte historien for " munken og milliardæren". Hele prosjektet gikk veldig smertefritt. Vi jobbet Regelmessig og fikk skrevet ferdig manuset gankse tidlig, så vi startet med å finne bilder og spille inn teksten i photostory. Underveis fikk vi et lite kommunikasjons problem i og med at jeg var uten internett en liten periode, men det løste seg greit etter litt om og men. De fleste av fortellingene i klassen var veldig bra, men noen var kanskje litt kjedelige, så skjedde det kanskje ikke så mye i dem. Men det var bra at det var mye forskjellig og det var morsomt å se hvordan de andre hadde løst sine oppgaver.Jeg må si at det å jobbe på denne måten er veldig morsomt og gjør at vi må bruke kreativiteten vår enda mer. Jeg håper at vi kan fortsette å jobbe på denne måten, det er alltid fint med litt variasjon i de forskjellige fagene.

torsdag 8. januar 2009

Jungelboken


Endelig har vi vært og sett Jungelboken, etter noen ukers utsettelse pga sykdom blant skuespillerne. Før vi var og så selve forestillingen var vi på workshop med Adil, som spiller Mowgli. Her fikk vi høre litt om bakgrunnen hans, og grunnen til at han startet å danse. Før vi selv fikk være med å danse en av dansene som er i forestillingen. Hele dette opplegget var veldig fint, og ga meg et innsyn i hvor vanskelig og krevende det egentlig er å være skuespiller på et teater.

Selve forestillingen var veldig bra! Jeg hadde gledet meg til å se den og hadde bygd opp en del forventninger. Men forestillingen overgikk de fleste av forventningene mine. Selve konseptet med å modernisere jungelboken var ganske kult, denne nyskapende versjonen henter kanskje frem litt ting som skjer i hverdagen. Hvordan det er å være medlem av en ”gjeng”, hvilke forventninger forskjellige personer har til deg og hvor vanskelig det faktisk kan være å oppfylle de.

Selve kulissene og rekvisittene var veldig realistiske, det må være lagt ned utrolig mange time bak denne forestillingen. Og det skjønner du når du ser den. Det å være på teater er en helt annen opplevelse en det å sitte i en kino sal, det virker så veldig mye mer virkelighets nært. Det er også så ufattelig mange ting som kan gå galt, men det gjorde det heldigvis ikke. Jeg anbefaler på det sterkeste å gå se denne forestillingen, i stedet for å gå på kino, dette er en helt annen opplevelse.  

Bildet er hentet fra: http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00060/adil_jungelboken_60679c.jpg





 

Boktips


Jeg er ikke akkurat den personen som leser mest bøker, grunnen til dette er vel at jeg er veldig kresen person når det kommer til dette med bøker. Men i løpet av livet har jeg lest noen bøker, og en bok som virkelig fanget meg var Da Vinci Koden som er skrevet av den amerikanske forfatteren Dan Brown. Når jeg startet å lese denne boken så klarte jeg rett og slett bare ikke å legge den i fra meg.

Boken handler om den amerikanske kunsthistorikeren og ikongrafen Robert Langdon, Langdon er i Paris for å holde et foredrag om ikoner da han blir tilkalt av det franske politiet for å hjelpe dem med etterforskningen av drapet på Jacques Sauniere, som er kurator på det berømte Louvre museet i Paris. Robert Langdon hadde også tidligere denne dagen en avtale Sauniere, men han dukket aldri opp. På åstedet har Sauniere lagt igjen en rekke krypterte meldinger og ledetråder.

På åstedet møter Langdon kryptografen Sophie Neveu, som også er barnebarnet til Sauniere. Sophie jobber for det franske politiet, og avslører til Langdon at han er hovedmistenkt i saken. Sammen flykter de fra det franske politiet for å prøve å løse drapet på Sauniere, i løpet av etterforskningen finner de ut av en rekke hemmeligheter, som er tilknyttet den myteomspunnede Sion ordenen og den katolske organisasjonen Opus Dei. Etter hvert finner de ut at Saunieres ledetråder ikke var tilknyttet morderen, men hint for å finne den hellige gral.

Gjennom hele boken kommer det nye avsløringer som gjør at du rett og slett i klarer å legge fra deg boken. Det er en slags konstant spenning, og flere konspirasjonsteorier blir brakt frem i lyset. Mange av disse teoriene kan virke litt usannsynlige, men får deg likevel til å tenke på hva som faktisk foregår rundt i verden som vi ikke vet om. Vis du skal lese en bok i juleferien er dette mitt beste boktips til deg. 

Bildet er hentet fra: http://windsockweb.com/photos/DaVinci.jpg